Spilte Bogstad i dag. Greenene var helt fantastiske, men dessverre ble fairwayene dresset og sandet i dag. Er meget bra der for tiden. På bilde ser du sjølveste Mini som spilte en meget god runde, 39 poeng. Makker nummer to er ikke mindre celebre Per A. Vold, kjent fra Hamar og ikke minst sin tunge presidentrolle i Telenor.
Denne videoen behøver ikke noe særlig tekst.
Da er runden unnagjort og vi endte på 80 slag. Det betyr at jeg har et singelhandicap-problem. Et såkalt luksusproblem kanskje?
Rådyr og birdies har preget frontnine på Oppegård. Her er Stolpen på jakt etter fugl. God stemning. +4 så langt.
Nesten så jeg tror vi er på Pebble Beach.
Hamars Amen Corner. Jeg blir salig.
Det har vært altfor stille på Golfbloggen lenge, men fant inspirasjon til å skrive litt igjen etter en god runde på Oppegård i dag. 77 slag gjorde sitt til at golfhumøret steg – nå er det eneste problemet at jeg får spilt altfor lite for tiden.
Det er gode forhold på Oppegård om dagen, så anbefaler deg en tur dit om du er i Oslo-området. Gikk ut i 8-tiden i dag – og da var vi helt alene på golfbanen nesten hele runden.
I forrige uke var jeg hjemme på Hamar og spilte Atlungstad for første gang i år. Den var forferdelig dårlig i fjor, men i år har de virkelig fått fart på forholdene. Har du ikke spilt Atlungstad – bør du komme deg til Mjøsa for å spille en av Norges fineste baner.
Så skal jeg prøve å jazze opp mobilinnleggene når jeg er ute og spiller fremover. Jeg møter jo stadig nye dyr, som kameraten over. Han traff vi før back nine i dag. Han brukte vel sånn ca en times tid på å krysse veien i regnet, kanskje ikke så rart når du har en villa på ryggen.
Vi hørs!
Så var US Masters endelig kommet – i mine øyne årets store høydepunkt for golfelskere. Og kanskje enda bedre, Tiger Woods er med i startfeltet (slik jeg spådde i bloggen i desember i fjor).
I går hadde Tiger sitt mye omtalte første møte med pressen. Det vil si, han møtte i underkant av 200 spesialakkrediterte golfjournalister fra hele verden. De gikk rett på det som ikke handler om golf, så kom det noen spørsmål som handlet om golf og denne ukens spill. Men mest av alt måtte Tiger Woods svare på spørsmål om utroskapsskandalen som har sjokkert verden de siste månedene.
Tiger Woods er Tiger Woods, og jeg mener han ikke overraskende gjorde et meget godt inntrykk på gårsdagens pressekonferanse. Han bruker nesten 40 minutter alene på en pressekonferanse og gir ryddige og tilsynelatende ærlige svar. Han er klar på at det er visse ting han ikke ønsker å dele med verden, samtidig er han dønn ærlig på at han har sviktet seg selv og de rundt seg så til de grader.
Jeg har sagt under hele denne saken at pressen ikke kan få kreve å vite alt. Noe er privat, uansett hvor stor du er, sånn er det bare. Men samtidig er jeg litt skuffet over gårsdagens pressekonferanse. Det er fortsatt mye jeg ønsker svar på. Alle disse elskerinnene som har poppet frem både her og der. Snakker alle sant? Og kanskje enda mer interessant, har Tiger Woods nå betalt kvinner for å ikke snakke? Skjønner at han kanskje ønsker at det siste skal forbli konfidensielt, men bør han ikke være noe mer konkret på elskerinnene, slik at man får en avrunding på den delen av historien. Hvis han ikke gjør det, så tenker jeg at det bare fortsetter inn i evigheten. Spesielt når han har vært så ærlig på at han har vært utro.
Når det er sagt, så skrev jeg på Twitter i går at jeg egentlig gir litt blanke i elskerinnene akkurat nå – og er mer opptatt av om Tiger er i kampen om seieren på søndag. Selvfølgelig er jeg overrasket over at Tiger Woods ikke var den perfekte personen alle trodde han var, men det er golfen som har gjort at jeg er utrolig fascinert av han. Og US Masters er golf på sitt beste. En ekstremt vanskelig bane, et startfelt det oser verdensstjerner av, masse historikk og prestisje som går på tårene løs for spillerne. Jeg tror du kan spørre hvilken som helst profesjonell golfspiller i verden, og alle vil svare at den største drømmen er å vinne US Masters på ærverdige Augusta. Access Hollywoods kjendisreporter Billy Bush så ut til å være enig med meg i sin Twitter-melding: If u don’t wanna see TW in the hunt big time on sunday, u lyin’!! We’re built on comebacks.
Og det er vel kanskje comebacket også, nok et Tiger-comeback, som gjør at årets US Masters blir noe helt spesielt. Også blir US Masters plutselig spennende for alle andre som ikke er så opptatt av golf også. Som TMZs grunnlegger Harvey Levin sa tidligere i uka: Golf will never be more popular than at the Masters this year. Jeg tipper han har rett – og jeg tipper at TV-ratingene vil skyte rekordhøyt.
Det er ingen, ikke Tiger selv en gang, som vet hva slags matchform han er i, men jeg tror vi med sikkerhet kan slå fast at han er så godt forberedt som han kan være. Hvis ikke han har fått en følelse på rangen av at han kan gjøre hva som helst med ballen, så hadde han ikke stilt opp i US Masters. Når vi vet hvordan han takler press, så er det vel ingen breaking news-spådom og si at jeg tror han jager seieren på søndag.
Hva er det som gjør The Masters så stort? Det er veldig mye. Som jeg skrev ovenfor er historien til turneringen, banen og prestisjen i å vinne selvfølgelig en stor del. Men det er også en rekke andre ting som slår inn og gjør turneringen stor. En vinner av Masters blir automatisk invitert til å spille de tre andre majorturneringene, The Open Championship, US Open og PGA Championship de neste fem årene. Vinneren får også en invitasjon til å spille Masters resten av livet… Som om ikke det er nok får vinneren automatisk fem års medlemsskap på PGA Tour. Og man får invitasjon til The Players Championship i fem år.
Minst like fascinert er jeg av tanken om å ta vare på amatørgolfere, noe Masters er i en klasse for seg på. Turneringen inviterer vinnerne fra alle de største amatørturneringene i verden, og den stående vinneren av US Amateur Championship spiller alltid med regjerende Masters-vinner de to første rundene.
En svensk amatør som fikk spille en treningsrunde på Augusta i fjor som følge av en lokal seier i USA var ekspertkommentator hos svenske Viasat Golf i fjor, og jeg husker det var utrolig morsomt å høre han fortelle om hvordan TRENINGsrunden var. Hvordan han ikke fikk slippe inn på området til banen før et medlem hentet han. Hvordan det strengt bevoktede klubbhuset fungerte osv. Augusta er ikke som andre golfbaner eller golfklubber, så hvis du ikke har lest eller sett det før, anbefaler jeg deg å lese om alt som fargelegger en av golfens mest historietunge baner, klubber og turneringer.
Du kan lese mer om den massive historien, alle mulige egne regler osv til The Masters her.
Så gjenstår det å se om Tiger Woods blir like stor igjen. Jeg tror han blir det. Alle gode historier trenger motgang, nedturer og skuffelser. Et slikt kapittel har han skrevet før, og for alvor gjort denne gangen. Det som skjedde da han trente i går er vel det første beviset på at folk fortsatt ønsker å se moderne tids konge av golf spille.
Tiger Woods har forresten vunnet Masters fire ganger, like mange ganger som Arnold Palmer. Jack Nicklaus har rekorden – med seks Masters-triumfer.
Håper alle gleder seg til golfsesongen. Selv tok jeg for første gang i en golfkølle siden høsten i fjor i Florida for en drøy uke siden. Det var en god følelse, men tror jeg trenger noen timer på rangen før det er klart for sesongåpning.
I natt går Henrik ut på sin første runde på PGA Tour i 2010. Som pensjonert golfreporter og fullt aktiv (såkalt hardcore) golffan, mener jeg dette bør markeres som en nasjonaldag. Finn gjerne frem det norske flagget, brus, pizza, pølser og alt annet som følger med en festdag. Bak ei sjokoladekake, mat inn og start feiringen.
Jeg kan melde om god stemning fra Hawaii. Bjørnis er klar som aldri før, spørsmålet mitt er heller om PGA er klar for Henrik. Han har vært nøktern i målsettingene for året, og det er egentlig greit. La oss gå for lave skuldre, god stemning – og at det vil føre til et meget godt år for norsk golf.
Jeg skal på ingen måte glemme Suzann Pettersen, som jeg mener driver idrett langt over det meste av annen norsk idrett (og som nylig fikk en pris jeg ville blitt oppgitt om hun ikke fikk), men i dag feirer vi et norsk comeback på PGA. Jeg husker min kollega Truls Dæhli brukte tittelen “Henrik den første” da han kvalet inn første gangen. Det er en god tittel – og det å være den første – igjen – står det enorm respekt av. Bør få en pris han også.
Litt synd er det at den første helgen stort sett finner sted om natten, men kjenner jeg de som er ganske mange hakk over meg når det gjelder å trykke på F5-knappen, så er ikke det en problemstilling. Det er vel heller et positivt brudd i det som til vanlig er kveldskos. Nå kan de bruke kvelden til å varme opp – også kommer natten som en bonus.
En golfkommentator fra The Golf Channel sa i Viasats dokumentar at Bjørnebassen er en spiller i verdensklasse. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Og jeg tror det blir mange morsomme stunder fremover. Jeg og Henrik inngikk det som kanskje kan virke som en noe snål avtale en gang i tiden. Når seieren kommer, ja så skal han ri på putteren.
Jeg klarer knapt å vente på den rideturen.
Jeg kunne sikkert fortsatt en god stund til, men det har jeg ikke tid til akkurat nå.
Hurra Hurra Hurra!
| m | ti | o | to | f | l | sø |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « aug | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
Nyheter fra PGA Tour Nyheter fra The Golf Channel The Golf Channel – videoerTips oss hvis denne bloggen er upassende
