av Ola Enger Stenberg Lagret under: golf, hawaii on januar 14th, 2010
I natt går Henrik ut på sin første runde på PGA Tour i 2010. Som pensjonert golfreporter og fullt aktiv (såkalt hardcore) golffan, mener jeg dette bør markeres som en nasjonaldag. Finn gjerne frem det norske flagget, brus, pizza, pølser og alt annet som følger med en festdag. Bak ei sjokoladekake, mat inn og start feiringen.
Jeg kan melde om god stemning fra Hawaii. Bjørnis er klar som aldri før, spørsmålet mitt er heller om PGA er klar for Henrik. Han har vært nøktern i målsettingene for året, og det er egentlig greit. La oss gå for lave skuldre, god stemning – og at det vil føre til et meget godt år for norsk golf.
Jeg skal på ingen måte glemme Suzann Pettersen, som jeg mener driver idrett langt over det meste av annen norsk idrett (og som nylig fikk en pris jeg ville blitt oppgitt om hun ikke fikk), men i dag feirer vi et norsk comeback på PGA. Jeg husker min kollega Truls Dæhli brukte tittelen “Henrik den første” da han kvalet inn første gangen. Det er en god tittel – og det å være den første – igjen – står det enorm respekt av. Bør få en pris han også.
Litt synd er det at den første helgen stort sett finner sted om natten, men kjenner jeg de som er ganske mange hakk over meg når det gjelder å trykke på F5-knappen, så er ikke det en problemstilling. Det er vel heller et positivt brudd i det som til vanlig er kveldskos. Nå kan de bruke kvelden til å varme opp – også kommer natten som en bonus.
En golfkommentator fra The Golf Channel sa i Viasats dokumentar at Bjørnebassen er en spiller i verdensklasse. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Og jeg tror det blir mange morsomme stunder fremover. Jeg og Henrik inngikk det som kanskje kan virke som en noe snål avtale en gang i tiden. Når seieren kommer, ja så skal han ri på putteren.
Jeg klarer knapt å vente på den rideturen.
Jeg kunne sikkert fortsatt en god stund til, men det har jeg ikke tid til akkurat nå.
av Ola Enger Stenberg Lagret under: golf on desember 12th, 2009
Lenge siden Golfbloggen er blitt oppdatert, så på høy tid å skrive litt igjen. Og det må nesten bli om sjefen sjøl, Tiger. “Mr Clean” viste seg å ikke være så clean likevel. Godt å se at også han kan være et menneske vil mange sikkert si, men det er etter min mening ikke bra det som skjer. Nå vet vi ikke omfanget av denne saken, men vi vet nok til at en skandale er et faktum. Og vi lurer alle på hvordan Tiger Woods trodde at dette ikke ville komme frem på et eller annet tidspunkt. Og alle golffans frykter at denne saken kan være starten på slutten av et eventyr.
I dag beklager han utroskapet på hjemmesiden sin og forteller at han tar en pause fra golfen. Ikke en kort pause, men han gir seg på ubestemt tid for å ta vare på familien. For å ta det først. Det er skrekkscenarioet for golfen i USA, men jeg mener det ikke er noen grunn til bekymring. Taktisk er det vel det lureste han kan gjøre nå. Han – og alle han har rundt seg – vet at PGA, fansen, TV-kanalene, sponsorene, og da kanskje spesielt Nike – ønsker en ting mer enn noe annet; Å se Tiger skape spektakulære øyeblikk på golfbanen. Nå skaper han et enda større ønske der ute om at han skal komme tilbake. Jeg tror ethvert ord som kommer Tiger-leiren nå er et nøye planlagt skritt på veien tilbake. Det er en lang og tung PR-prosess. Så hevder noen at han kunne håndtert dette bedre fra start. Ja, kanskje, men samtidig – hva skulle han gjort? Feilen ble begått for lenge siden – og når det er så mange personer involvert, som alle lar seg kjøpe av tabloidene, så tror jeg ikke en god PR-agent er løsningen. Det som kan være en stor del av løsningen, er at Tiger Woods snakker til et kamera igjen og viser verden hva han selv mener om det som har skjedd. Han må forklare alle hullene i saken.
Det alene er selvfølgelig ikke nok. Tiger Woods er i store problemer. Som min kollega, VGs New York-korrespondent Anders Giæver sa til meg: Det er to ting som kan knekke maktpersoner i USA – sex og penger. Jeg tviler ikke på at noen sponsorer nå vil forlate Tiger Woods, men at for eksempel Nike skal takke for seg – er jo helt utenkelig. Tiger har bygd Nike Golf, og uten hans navn vil de nok ikke klare seg på langt nær like godt. Men fortsetter skandalen å vokse, ja da kan alt skje.
Jeg skriver i utgangspunktet ikke om golf lenger, men måtte gjøre et lite “comeback” da Tiger-skandalen kom. Ikke akkurat det jeg har mest lyst til å skrive om når det kommer til golfens gud, men alle kritikere som mener at dette er privat, sorry, det er ikke det. Dette har vært en stor sak på VG Nett, som det har vært en stor sak over hele verden. Når jeg skriver at det ikke er privat, så er det selvfølgelig deler av historien som er det. I utgangspunktet skal ethvert menneske skal få ligge med hvem som helst uten at det er pressens business. Men denne saken er langt mer omfattende. Det handler først og fremst om en bilulykke og mange ubesvarte spørsmål rundt hva som egentlig skjedde den natten. Det handler om en superstjerne, og da mener jeg superstjerne, som først avviste at noe hadde skjedd, før han gikk ut med en svært overraskende pressemelding. Det handler om en rekke påstander om utroskap, påstander om kjøp av sex en rekke ganger i Las Vegas. Og det handler om en av verdens største idrettsstjerner og et forbilde for millioner av mennesker. Da blir det mat også for de store, troverdige mediene som for eksempel AP og CNN. Også kan man diskutere om enkelte går for langt i omtalen av de personlige detaljene. Etter min mening er det blitt gjort en rekke ganger i denne saken.
Gjennom historien er det knapt en profesjonell golfspiller som har kritisert Tiger Woods. Denne gangen har han fått kritikk av flere. Den som har gått lengst er nok Jesper Parnevik, mannen som koblet Woods med svenske Elin Nordegren. Samtidig har spillere som for eksempel John Daly tatt Tiger i forsvar – og bedt sine kollegaer være forsiktig med hva de sier.
Jeg tror alle spillerne er enige om en ting. Tiger må tilbake så fort det lar seg gjøre. PGA overlever uten, men den lever ikke like godt. TV-tallene dropper og publikum og sponsorer blir færre. Golfen i dag er på mange måter Tiger Woods. Samtidig har Tigers pauser tidligere vært en mulighet for andre spillere til å vinne turneringer i større grad. Nå har de mulighet til å utnytte Tigers fravær igjen. Jeg tror de må bruke sjansen godt, for han kommer tilbake – og han vil vinne igjen. La meg spå at US Masters på Augusta i starten av april blir comebacket. Ikke noe som skjer før det som er viktig for Tiger. Kanskje han spiller Arnold Palmer Invitational to uker før – for å få en turnering i kroppen.
Så får vi håpe det stemmer, og at problemene på hjemmebane ikke er så store at karrieren til det som etter min mening er tidenes idrettsutøver er over.
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
VG Blogg er en tjenesten levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Moderator
Ansvarlig redaktør: Espen Egil Hansen / Administrerende direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00
